Magnhild Rædergård

Magnhild var ei stor dame, i høyde, i visdom, i glede, i kunnskap. Hun hadde ei hukommelse som overgikk de fleste jeg kjenner. Hun var god venninne med mi mor, berre et knapt år yngre. Mor søkte ofte til Magnhild når hun ville komme litt unna slitet og alle ungene heime. Og jeg vet de støtta kvarandre. Sjøl siste året før Magnhild døde snakka Hun om min mor og at de snakka om mangt og meget, men hun ville ikke fortelle hva mor hadde sagt til henne. Magnhild for ikke med sladder el sa videre det folk hadde fortalt i fortrolighet. Ettersom Magnhild vaks opp 2-3 00 meter fra min far, han var ca 10 år eldre, så kjente hennes og min familie hverandre i flere generasjoner etter hverandre oghun visste masse om mine slektninger. Det var derfor alltid interessant og hyggelig og snakke med henne. Jeg vil sakne henne. Fred over Magnhilds minne. Og Guds fred og velsignelse til all hennes slekt og etterkommere!

Takk for alle gode minner! Gud fred!

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte ... Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte. Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Åp 21:1. 3-5

Takk for mange gode minner tante. Alltid koselig å komme på besøk hos deg. Hvil i fred